Thomas Ivan Sønsteby

Kjære Ivan! Takk for interessante samtaler og ditt varme nærvær. Hvil i Fred.

Takk for at jeg fikk bli kjent med deg Ivan. Du var en god venn og samtalepartner med mange interessante temaer og perspektiver på tilværelsen. Minnene vi hadde sammen vil leve videre. R.I.P

TAKK TIL ALLE SOM KOM PÅ THOMAS IVANS BISETTELSE

Dette er utrolig vondt. Takk for alle gode minner <3 Tenker på koselig minner sammen, som julefeiring og alpinferie i Trysil, julaften, nyttårsaften, dampbåttur, seilturer og mange fine påskeferier. Glad i deg Ivan.

Jeg var ofte på besøk hos Ivan, gjerne kom vi flere samtidig. Noen ganger kom vi uanmeldt. Men uansett når vi dukket opp, uanmeldt eller ikke, åpnet Ivan alltid døren med et smil. Vi fikk alltid komme inn i et stressfritt hjem hvor vi hadde det hyggelig og morsomt. Jeg vil alltid tenke på Ivan som en god venn.

En trygg og lojal kompis, og en fantastisk mentor. Våre lange filosofiske spaserturer i skogen og festlige samtaler om teknikk, kjemi og samfunn vil bli husket. Takk for 12 års godt vennskap, Ivan. Dine verdier og kunnskap vil leve videre i oss. Måtte du nå få fred og ro.

Kjære ivan heilt uvirkelig at du har flytta fra jorda men du har det fint der du er nå . Å at kroppen nå få hvile i fred. Rakk for fine barene minner å for fine stunder hos værandre å på skula. ️

Jeg takker livet for at jeg var så heldig💝og bli kjent med deg Ivan🌺RIP🕯💫

Ivan , du var helt unik ️ takk for alle spennende samtaler og masse god hjelp med teknikken jeg ikke kan like godt som du kunne

Kjære fine og gode Ivan. Takk for alle samtalene og stundene med kaffe og prat hos "Fru Johnsen". Takk for filosofiske undringer vi konstruerte når vi spiste middager på Taste eller Kinaen. På Nesodden hadde du svært mange venner som ofte kom bort når vi var ute.. Takk for turene da du løp om kapp med meg opp bratte bakker, Takk for alt du gav av klokskap, humor og latter. Det er ufattelig at du er borte. Jeg bærer deg dypt i mitt hjerte for alltid..

Takk for gode samtaler Ivan

Kjære Ivan. Det er så ufattelig. Forstår ikke at jeg ikke skal se deg mer, mimikken når du snakker, jeg hører stemmen din for mitt indre øre men skjønner at jeg aldri kommer til å høre den igjen. Du er ikke bare min nevø. Jeg er fadderen din også og du kom, og ringte ofte, til meg om det var noe, og vi kunne ha lange, fine samtaler. Vi har alltid hatt et nært forhold. Du har en helt spesiell plass i hjertet mitt, Ivan. "Godklumpen" min, som jeg kalte deg. Et eller annet sted er vi alle ett, alltid, og ingen ting blir virkelig borte. Det var vi enig om. Så vi ses igjen. Kanskje når jeg lukker øynene og kjenner etter, er du der...