Go n-éirí an bóthar leat
Go raibh an ghaoth go brách ag do chúl
Go lonraí an ghrian go te ar d'aghaidh
Go dtite an bháisteach go mín ar do pháirceanna
Agus go mbuailimid le chéile arís,
Go gcoinní Dia i mbos A láimhe thú.
May the road rise to meet you
May the wind be always at your back
May the sun shine warm upon your face,
The rains fall soft upon your fields
And until we meet again
May God hold you in the hollow of His hand.
Takk for mange gode minner fra barndom og oppover :-)
Takk for godt vennskap .️
Forestill deg at det er helt mørkt ute, du er inne i et rom - og så går lyset.
Helt plutselig, stupe stappe bekmørkt.
Det tar en god stund før øynene dine omstiller seg til mørket.
I mellomtiden kan du famle rundt og kanskje snuble, eller bare vente til du blir litt mer vant til mørket ...
Det er noen i den store familien vår som virkelig kan lyse opp et rom, ved å bare være til stede og gi av seg selv.
Jeg har vel hørt noen si det om meg, men altså du, Svein ... du fikk meg til å kaste skygge, føltes det som.
Din person er ... ja, jeg klarer ikke å si var, du ER fortsatt ... en mastodont av en karakter. Idol. Inspirator. Lærer.
Jeg takker deg for at du har delt så mye av din enorme innsikt.
Du kunne snakke om Spanner-saken som om det skulle være skolepensum, og du omtalte Moser og Kleinplatz som om de var naboer.
Du har levd med et brennende engasjement som har tent flammen i andre.
Det var så fint å kunne booste den flammen litt, da vi i en av våre mange samtaler satt og drodlet over begrepene våre i Grimstad.
Det må ha vært minst 40 grader i det teltet, der du sto i lærfetish-klær fra topp til tå og jeg i lakk.
Varmen hindret oss ikke å tenke høyt, både med publikum og med hverandre.
Det var der i Grimstad at det slo meg, hvor mange engelske begreper vi brukte. Kunne vi ikke bruke norsk
"Jammen Kelly, det fungerer ikke på norsk. Safe, sane, consensual. Det fungerer ikke på norsk."
Jeg var ikke enig. Consensual, det er samtykkende. Safe er sikkert. Men "sane"
Sekundet etterpå hadde jeg svaret. Det vi driver med, opplever jo vi som SUNT.
Selv om diagnosene den gangen ville ha det annerledes.
Sikkert, sunt, samtykkende. Der var det jo. Lett å si, lett å forstå.
Uttrykket i fjeset ditt akkurat da, Svein ...
Det lyste virkelig av hele deg.
Til å være en mann som har gått i så mye svarte klær, har du spredd så ufattelig mye lys. Opplysning, og lys.
Du har trosset den moralske koden i byrommet så til de grader, som om du levde ut en banebrytende trass.
Der samfunnet ville si "sånt må man ikke gjøre" levde du ut et "Hvorfor ikke Hvem tar skade"
Jeg vil påstå at engasjementet ditt har brent ned stengsler, dirket opp låser og sprengt dører.
Du har dratt oss med deg i din utrettelige kamp, og du har møtt oss rundt deg med interesse, lekenhet og humor.
Og kjærlighet. Kan jeg si det Uten at vi må tolke det som sånn parforholds-kjærlighet
Det ble så innmari mørkt, Svein - den desembernatten i desember.
Selveste Lucia-natten. Mens andre rundt oss hadde besøk av barnekor med lys i hår, var din kamp over.
I følge sagnet bar Lucia med seg lys. Hun ga trøst til sine, og hun hjalp dem å føle trygghet i den mørkeste natten.
Inspirert av henne vil jeg tenne lys, både for deg, og for alle oss som står igjen i mørket.
Vi kan tenne våre lykter når det mørkner, og vi kan bære dem med oss videre - i takknemlighet for de seirene du har stått på så hardt for.
Takk, Svein.
Takk for alt du lærte meg.
En siste hilsen Svein.
Jeg er Carina, jeg er i dag leder av SMil Norge, en landsdekkende interesseorganisasjon som jobber for sadomasochister og mennesker med interesse for BDSM / SM og fetisjisme i Norge.
Engasjementet til Svein var vidt, og strakk seg over flere områder, men det var spesielt etableringen av Diagnoseutvalget ReviseF65 og etableringen av lokalene i Grønlandsleiret som har vært mest viktig for oss.
Du har vært en ledestjerne, støtte og mentor for mange i BDSM-miljøene. I tillegg har du også vært et gjennomgående godt menneske, som har tatt utallige kamper for andre.
Det er ikke uten grunn for at SMil Norge kun har hatt ett æresmedlem, nemlig Svein, for sitt lange arbeid for SM-saken som leder i Diagnoseutvalget. Vi trenger noen som våger å gå først og det har virkelig du gjort Svein.
Jeg husker spesielt godt mitt første offisielle møte med deg, når du jobbet med diskrimineringsvernet for oss, jeg hadde flere samtaler med deg rundt problemstillinger og caser som beskrev viktigheten av et slikt vern. Du var klar i talen og urettferdighet var ikke greit i din bok.
For meg personlig var du også en mentor, en veileder og ikke minst en god venn. En verdensmann som tok vare på alle, sto opp for de som ikke kunne selv, sto sammen med de som ville prøve å følge i dine fotspor.
Jeg husker noen episoder: Feks da du sa, at denne jobben gjør vi sammen, jeg har gått langt, men jeg vil ikke komme i mål uten at dere blir med på turen. Du hevdet deg aldri ovenfor oss, du snakket om at oss/vi klarte det sammen.
Du vil for alltid være forbildet mitt, han som viste hvordan det kunne gjøres og som ikke var redd for å tegne og forklare.
Jeg husker også med glede i Pride Park i 2018 når du skinte som ei sol over at arbeidet med friskmeldingen internasjonalt hadde gått igjennom. Du delte ut klistremerker til alle og vi feiret sammen i paraden gjennom Oslo by.
Du har gjort så utrolig mye for så mange. Tusen takk for alt Svein
Mitt navn er Håvard og har vært SMil sin representant inn i ReviseF65 i ti år.
Jeg har kjent Svein i omtrent ti år og den første og siste meldingen vi sendte til hverandre var veldig like.
Vi gledet oss til å høre om hvilke seksualpolitiske-prosjekt som den andre drev med for tiden.
Vi humret over at Svein hadde holdt BDSM-foredrag for menighetsfakultetet, med kulturminister Valgerd Svarstad Haugland som åpnet seminaret.
Jeg hadde gått over alle BDSM-artiklene på ReviseF65 sin nettside og tatt kontakt.
Det han hadde gjort på de nettsidene var et akademisk arbeid innen BDSM jeg aldri hadde sett maken til.
Denne personen måtte jeg bli kjent med.
Siden jeg studerte i Bergen var det perioder i flere sommere at jeg bodde hos ham og jobbet med seksualpolitikk.
Det var da Svein skreiv på dokumentene til WHO fikk jeg gleden av å jobbe med ham.
Med termosen med kaffe mellom oss i hvert sitt hjørne av sofaen diskuterende og skrivende.
Hvilke privatpersoner som orker og våger å jobbe for endring i verdens helseorganisasjon.
Dette beistet av en tungrodd internasjonal organisasjon. Og i 32 år jobbe for internasjonal friskmelding
Det var Svein Skeid.
Denne mannen som kjempet for en bred og inkluderende front, og som drev rettighetskamp for alle.
Han var den som gikk først, og var den som tok støyten.
Hans utstråling samlet så mange dyktige og godhjertede mennesker og ble et naturlig flaggskip for så mange av oss.
Svein klarte å treffe mange av oss langt inn i hjerteroten, og har inspirert en hel generasjon av unge kinky mennesker.
Han var en utømmelig kilde til inspirasjon og det føltes ekstra godt å få annerkjennelsen og go-smilet til Svein.
Det var så fint å føle på begeistringen hans.
Da Svein fikk en hedersutmerkelse hos SLM mange år siden kalte jeg han min helt.
Det er et ordtak som sier at en aldri bør møte heltene sine, men Svein har gjort det ordtaket til skamme.
For jeg mener at et bedre og mer fantastisk menneske skal en lete lenge etter.
Det er så mange usikre unge fra hele landet som har funnet trygghet i Svein, og vi har identifisert oss med hans kampsaker.
Det føles som at BDSM-kampen til Svein har nådd øverste politiske hold i Norge, av både helse og kulturministere og fått WHO på vår side.
Han har vunnet enorme slag i denne kampen han var så dypt involvert i. Kampen for å kunne være seg selv.
I vår sammenheng; kampen om å kunne elske den man vil, på den måten en vil så lenge det er sunt, sikkert og samtykkende.
Mye av kampen handler om å legge tilrette for andres frihet, og salte jorden med nestekjærlighet, så hat og negative normer ikke får slå rot.
En bauta i denne kampen er død.
Svein Skeid du var min venn og min helt, og jeg vil savne deg så uendelig mye.
Et siste farvel til min gode venn Svein Skeid som i dag ble hedret av så mange. En stor takk til alle som har gjort det mulig å hedre Sveins siste vilje. For de som kjente Svein, vil enn gjerne si «typisk Svein» når han ønsket seg en så spesiell begravelse. Skal jeg være ærlig, så fant vi ikke noe «dresskode» i hans siste vilje, men jeg et overbevist at Svein ville jublet av glede og hoppe rundt som han så ofte gjorde. Vi er stolte over alt du har utrettet for menneskeheten og særdeles for homobevegelsen gjennom mange tiår. Ditt arbeide er ikke forgjeves, du har oppnådd mere enn de fleste, på tross av dine diagnoser.
En stor mann har gått bort, han vil bli hedret og minnet i lang tid fremover.
På vegne av familien og venner takker vi for din deltakelse under Sveins begravelse og minner om båresenking i Sørskogbygda kirkegård ved Tores side, kl 11:00 i morgen den 30/12.
Takk for den fantastiske inspirasjon som du ga alle landets lærhomser og mange andre mennesker både i Norge og utover i verden. Jeg ble Ikke så godt kjent med deg, men de få møtene vi hadde under pridearrangement i Oslo og Bergen var nok til at jeg i likhet med mine klubbkamerater i SLM Oslo aldri vil glemme deg.
Takk for alle gode minner , hvil i fred min venn
Minnetale i Svein Ola Skeids bisettelse
Østre Gravlund, 29 desember 2020
Halvor Frihagen, på vegne av Revisef65
Kjære alle sammen, kjære Svein,
Det er uendelig trist å samles her, for å ta farvel med Svein.
I 1989 kom «noen fra SLM» til «homofil-lesbisk studentgruppe» på Blindern for å snakke om BDSM og fetisj. En av de var Svein. Svein hadde gummiskjorte under mariusgenseren det var om vinteren og fikk spørsmål om det ikke var litt ubehagelig og klamt
«Liker du gummi så liker du ha det litt klamt», svarte Svein.
Sånn var Svein, åpen, ærlig og direkte.
Allerede på 80-tallet var han aktiv i SLM og åpen fetisjist i det skeive miljøet i Oslo og allerede da jobbet han for å bygge miljø internt og spre informasjon og forståelse i samfunnet rundt.
Dette var tiden da HIV-AIDS rammet, og BDSM-fetisj-miljøet ble rammet enda hardere enn
resten av det skeive miljøet. Svein tok sin naturlige rolle, spredde kunnskap og ga omsorg, for å hjelpe folk å beskytte seg og gi omsorg til de som var rammet.
Det var også på denne tiden Svein møtte Tore, som ble hans livsledsager.
Mange år etter vårt første møte på Blindern hadde jeg gleden av å bli kjent med Svein i SLM, og etter hvert dro han meg med i arbeidet i Revise f 65 gruppen med uklar tilknytning til LLH som jobbet med å fjerne diagnosene for BDSM og fetisjisme.
Arbeidet mot diagnosene som sykeliggjorde seksuelle orienteringer, legninger og tenningsmønstre, BDSM og fetisjisme fylte mye av Sveins tid. Han var den klare leder av prosjektet og dyrket nettverk, i LLH som i dag heter FRI, ofte med mye motstand, men også i Helsedirektoratet, WHO og det store rike mangfoldet av forskjellige seksualpolitiske organisasjoner og aktivister som finnes i inn- og utland.
Svein hadde evnen til å bli indignert, faktisk forbannet, men også evnet han å si ifra på en hyggelig måte selv om hans skriftlige svar med henvisninger og bilag noen ganger kunne bli veldig omfattende.
Også internt i BDSM-fetisj-organisasjonene slapp vi ikke unna Sveins aktivisme. På 90-tallet var han sentral i arbeidet for å forankre antirasisme og forbud mot nazi-effekter for alle foreninger i ECMC, samarbeidsorganet for europeiske lærhomo-organisasjoner. I Norge var han opptatt av likestilling i våre foreninger, og han var en tidlig alliert for transpersoner.
Og da vi lykkedes med å fjerne diagnosene fra den norske versjonen av diagnosemanualen i 2010 var det i høyeste grad Sveins fortjeneste, og han fikk den hederen. Og det visste han å sette pris på. For Svein elsket oppmerksomhet, og han elsket å bli feiret.
Men gleden for Svein ble kort, for det var kort etter dette at Tore døde, i 2011. Tores død rammet Svein hardt og det tok tid før han var i full vigør igjen.
Etter hvert kom han tilbake til revise, der vi jobbet med å påvirke WHO, og også etter hvert begynte å jobbe med diskrimineringsvern for alle seksuelle minoriteter. Vi var på Stortinget og snakket med medlemmer av komiteen, ikke bare et språk, men en verden de fleste av dem ikke var kjent med. Tålmodig og vennlig forklarte Svein, igjen og igjen.
Og jeg husker, noen år senere, møttes vi, på det som må ha vært hans første tur til Berlin etter at Tore døde. Han var ute og handlet, hadde litt penger til overs, og kjøpte ny jakke, en Langlitz.
Da skjønte jeg at Svein hadde funnet tilbake til livsgleden, for den entusiasmen og gleden, ja nærmest forelskelsen han viste i møtet med jakken, det var gode gamle Svein.
For noe av det som kanskje kjennetegnet Svein aller mest var hans entusiasme, hans pågangsmot, hans barnlige glede, som han aldri vokste fra.
Og det var på denne tiden han endelig også begynte å oppleve at han fikk anerkjennelse for sitt arbeid, utenfor våre egne miljøer, i det brede skeive miljøet og i storsamfunnet. Han var svært stolt, men også forferdelig nervøs, første gang han ble invitert til statsministerens mottagelse under Oslo Pride. Han visste ikke hvordan man oppførte seg på mottagelse, det var i hvert fall det han sa da han ringte og ba om råd.
Men selvfølgelig førte han seg, like naturlig der, som på andre arenaer, alltid ivrig, alltid nysgjerrig, alltid vennlig. Og kanskje av og til litt for ivrig. Men det gikk stort sett bra det også.
Og i 2018 nådde vi nådde Svein det neste målet. WHO som Svein alltid kalte who fjernet diagnosene som sykeliggjorde frivillig samtykkende seksualitet mellom voksne. Svein var tilbake i en æresrunde som leder for revise på denne tiden og fikk velfortjent heder igjen.
Vi hadde gleden av Sveins inspirasjon i revise også i det videre og etter at han trakk seg litt tilbake. Han fulgte med, men helsa hadde vært dårlig i mange år, og han fortjente å hvile litt på sine laurbær.
Og dessverre gikk det så altfor fort at han nå bare 70 år gammel døde fra oss.
Vi står igjen, med minnet om en pådriver, som jobbet hardt og fikk gjennomslag for viktige rettighetsspørsmål, menneskerettigheter, for de av oss som tilhører forskjellige seksuelle minoriteter. Han lærte oss å ikke skamme oss, å ikke skjule oss.
Og vi står igjen med et savn, savnet av en omsorgsfull kompis, for mange en spennende lekekamerat. Og i kjønnspolitikken er det mange som med rette vil savne en utfordrende medspiller.
Takk for det du utrettet, og takk for den du var.
Noen takkeord til deg Svein, du varme, flotte stabeis! Mange vet ikke hvor mye du har gjort for lærjentene og alle kvinner, trans- og inter-folk som liker fetisj, bdsm kink, og hverandre. I begravelsen ble det ikke nevnt at du var jordfar for to organisasjoner: SMia (for alle kjønn) og Wish Oslo (tidligere kalt bla SMia Lady). Den første var du selv vertskap for, med avdøde Eric, mens Wish har du hjulpet til å finansiere i mange år, gjennom Revise 65. Begge klubber under frihetens og sexopplysningens fakler. Vi er mange jenter som har hatt deg som vår (mer eller mindre) platoniske leather Daddy, og du har også gått på kne for flere av de sterkeste blant oss. Ja, ikke når det gjelder å underkaste deg våre meninger altså! Der stod du sterkt og støtt i dine overbevisninger.
Jeg vil takke deg på vegne av Wish Oslo fordi du også bidro til å skape miljø for de av oss som kun slipper inn på SLM en gang i året.
For min egen del vil jeg takke deg for skarpe diskusjoner i SMil og Revice, fine fester i leiligheten din og godt naboskap på Enerhaugen/Tøyen med hyggelige cafemøter.
Med savn og stor takknemlighet.
Hanne
Kjære Sveinï¸â¤ï¸
Det var en trist og uventet beskjed som kom om at du døde. Vi møttes første gang på 80-tallet, som aktivister i den store homobevegelsen, og i felles kamp for mangfold. Du var en tydelig stemme, en engasjert og kunnskapsrik aktivist, en raus og inkluderende mann.
Du jobbet i homobevegelsen for et inkluderende samfunn for de med hiv, og du var en pioner for avdiagnostisering. Uten ditt engasjement hadde ikke endringer skjedd.
Det ble mange møter da jeg var leder av LLH. I de senere årene har du vært en engasjert homohistorieforteller, ivrig til å støtte opp om Skeivt Arkiv og med egne homohistoriske guidede turer til Oslos parker og pissoarer.
For noen år siden fikk du velfortjent Homoærespris utdelt under Oslo Pride
Det var alltid hyggelig å treffes, og det ble alltid tid til engasjert prat og god klem. Takk for alt du har gjort og for den du var.
Hvil i fred Sveinï¸â£ï¸
Et stort takk! Vi står mange på dine sterke skuldre, også de som ikke er klar over det selv. Hvil i fred <3
En siste hilsen. Svein og jeg har fulgt hverandre i nesten 30 år. Han har vært en pioneer på mange plan. En som alltid har vært opptatt av de rundt seg. Det være seg hivforebygging, men også rus og psykisk helse. Svein drev skeivenyheter på 90-tallet, og samlet homonyheter fra hele verden. Svein har vært viktig i kampen for å få fjernet sykdomsdiagnoser på fetisjisme og BDSM. Svein var en som alltid hadde et smil på lur, og glimt i øyet. Du tok aldri fri fra kampen mot urettferdighet. Du var genuint opptatt av felleskapet og rettighetskamp. Ikke bare ovenfor fetisjmiljøet, men for mange ulike grupperinger og miljøer. Du hadde tonnesvis med gode historier. Du vil bli savnet. Hvil i fred Svein
Kjære Svein,
Da Bjørn ringte meg søndag 13.12 og fortalte at du var død, fikk jeg sjokk. Etterhvert følte jeg en enorm tristhet som jeg fremdeles bærer. Du var min beste kamerat, min beste kompis. Det er på så mange måter ufattelig at du er borte. Jeg tar meg selv stadig i å tenke at nå må jeg ringe min gode venn, Svein.
Jeg husker en kveld høsten 1995. Det var fest på Colorful People, arrangert av Vidar Myklebust. Du kom bort til bordet hvor jeg satt og introduserte deg. Jeg hører du er psykolog, sa du. Jeg leter etter en fagperson jeg kan jobbe sammen med som er interessert i å avskaffe parafilidiagnosene i Norge.
Det ble starten på et langt faglig samarbeid, som etterhvert også utviklet seg til å bli en nært personlig vennskap.
Arbeidet gikk litt trådt i begynnelsen, men i løpet av et par år ble ReviseF65 etablert som et utvalg under LLH. Det var flere samarbeidspartnere i prosjektet, som innebar mye skriving til ulike instanser, artikler, foredrag, møtevirksomhet, reising, osv. Samarbeidspartnerene kom og gikk, men det var vi to som sto løpet helt ut. Det norske Helsedirektoratet fjernet diagnosene fra den norske sykdomslisten i 2010, men vi fant ut at vi kunne jobbe mot World Health Organization for å fjerne dem internasjonalt. Det var et svært arbeid som vi kom i mål med i 2018.
Vi jobbet veldig bra sammen. Vi hadde den rette personlige kjemien og vi var utholdende, Vi trakk på fagkunnskap, som inkluderte din oppsamlede kunnskap fra seksualpolitisk aktivisme og min bakgrunn som psykolog. Våre mer personlige opplevelser og erfaringer spilte også en betydelig rolle. Ditt engasjement og utholdenhet var spesielt beundringsverdig. Du holdt på med dine prosjekter både før og etter vårt faglige samarbeid. Jeg tenker blant annet på ditt engasjement i LLH og at du etablerte SMIA. I de siste årene var du engasjert i utforskning og dokumentering av homoseksualitetens historie i Oslo, noe som førte til artikler for Skeivt Arkiv. Du har fremdeles mye upublisert og jeg håper at noen ildsjeler ser til at det du har skrevet blir tatt vare på og etter hvert gitt ut.
Hvil i fred min kjære venn. Jeg savner deg.
Hilsen Odd
Dear Svein,
I was shocked when Bjørn called me Sunday December 13th and told me that you had died. I began feeling an enormous sorrow, which I still carry. You were my best friend , my best buddy. In so many different ways it's unbelievable that you are no longer with us. I catch myself thinking that right now I need to call my good friend, Svein.
I remember an evening in the fall of 1995. There was a party at Colorful People arranged by a famous hairdresser. You came to my table and introduced yourself: I heard you are a psychologist, you said. I am looking for a professional to work with who is interested in repealing the psychiatric diagnoses of paraphilia in Norway. That was the beginning of an extensive professional cooperation, which after a while developed into a close personal relationship.
The start was a bit slow, but after a couple of years ReviseF65 was established from a mandate issued by LLH (the National Organization of Lesbian and Gay Liberation). It was a cooperative effort involving several people. It took a lot of writing to various organizations and groups, writing articles, giving speeches and lectures, organizing meetings, traveling (domestically and abroad), etc. The cooperative team was not so stable (but never the less very valuable), people came and they left for various reasons, but it was the two of us who managed to complete the effort. The Norwegian Directorate of Health repealed the diagnoses from the Norwegian list of diseases in 2010, but we realized we could work towards an international repeal by targeting the World Health Organization. That was a formidable effort which we finally succeeded with in 2018.
We worked very well together. We had the appropriate personal chemistry and we were persistent, drawing upon professional knowledge, including your accumulated experience from sexual political activism and my background as a psychologist. Our own personal experiences also played a significant role. Your engagement and persistence were especially admirable. You were involved in your projects both before and after our professional cooperation. Among other things I am thinking about your efforts within LLH and your establishment of SMIA (a human-rights group for lesbian, bisexual, gay, and transgendered people). During the last years you were engaged in researching and documenting the history of homosexuality in Oslo. Those efforts produced a number of articles, but you have written a lot which is still unpublished. I hope somebody will put their energy into saving this body of work and have it published as seems fit.
Rest in Peace, my dear friend. I miss you.
Love from Odd
Takk for alt du bidro med. Du var et fantastisk varmt og flott menneske, Svein. Det er vondt at du er borte, men du har satt spor etter deg, du har levd et fullt og meningsfullt liv i kamp for det du trodde på. Hvil i fred, kjære venn.
Kjære Svein
Frivillig organisasjonsarbeid er ikke alltid forbundet med de store takksigelser. Man skjønner kanskje først etterpå hvilke spor som er satt. Du har satt spor, Svein. Du har delt stor kunnskap om homofiles historie og du har vist stort mot i det offentlige rom og fått til endringer du kjempet utrettelig for. Og så var du jo en veldig hyggelig fyr! Hvil i fred!
Du var modig, og jeg lærte av deg. Takk, Svein
Et hjerte av gull har stoppet. Tøff på utsiden, utroiig snill og hyggelig på innsiden.
Minneord til Svein Ola.
Kjære gode, snille, engasjerte og kreative fetter. Det var med sjokk og sorg vi nylig ble kjent med at du var gått bort. Mødrene våre var søstre og derfor hadde vi nær kontakt gjennom hele oppveksten. Vi minnes særlig juleselskapene på Hovseter og Enerhaugen, og 60-årsdagen til Bente. Ellers møttes vi ofte tilfeldig i 1.mai eller 8.marstog i Oslo. Du var lett gjenkjennelig med din høye skikkelse ofte iført lærbukse og lærjakke. Men det er likevel barndomsminnene om deg som står sterkest. For oss tre yngre kusinene var det et eventyr å være på besøk i Sognsvannsveien. Du hadde blant annet et skap fullt av tryllesaker. Du hadde en flott firespors Tandberg båndopptaker der du fikk oss med på muligens den første norske radiokanalen med reklame, "Snuserud radio". For ikke å snakke om da du og Terje hadde lagd "verdens største" snøhule utenfor huset, det var superspennende for oss. Alt dette er er gode barndomsminner som gjorde at vi alltid fant tonen da vi møttes senere gjennom livet. Vi har også fulgt ditt engasjement for de homofiles rettigheter og vi har forstått at dette har betydd mye for mange. Vi er stolt over at du var vår fetter og vi vil savne deg. Hvil i fred.
Marit Johnsrud
Bente Irene Johnsrud
Liv Ingebjørg Augestad
Fred over Sveins minne Alle gode barndoms-opplevelser fra Gaustad minnes med glede.
Hvil i fred Svein. Og takk for at jeg fikk lov til å ha deg i store deler av livet mitt
Hvil i fred Svein. Du er savnet,
Dette var triste nyheter: Svein er død! Hæ Svein Skeid kan ikke dø, Du var jo symbol på liv og lyst.
Din varme og inkluderende personlighet vil bli savnet. Den omfattet alle. Du aksepterte folk slik de var: skeiv, ekstra skeiv eller bare helt vanlig,
Du var «all over». Ikke bare i de kjente sakene som tydelig var din arena: Revise f65, SLM, Smil Norge og Oslo, Til og med idretten jobbet du med for å få til endring og åpenhet,
Så trist beskjed å få at du har gått bort.
Vil aldri glemme det herlige smilet ditt, og latteren.
Mange morsomme turer....pride i Køben.
Alle de gangene du kom og besøkte meg på jobben. Traurige statsansatte glante i vinkel når du kom, med lær/gummiantrekk med en svær ring i nesa.
Takker deg for et godt vennskap.
En bauta. Hvil i fred!
Hvil i fred
Hvil i fred
.
Gode minner om deg, kjære Svein. Vi delte ofte bakerste benk på fysioterapiskolen, med termos og kjekspakke. Og så var vi nesten naboer; du i Motzfeldtsgate og jeg i Siebkesgate. - en liten stein kastet mot ruten min om morgenen, og så var det ned og ta følge til skolen på Carl Berner. Du gjorde skole-hverdagen mer interessant og hyggelig. Takk!
Kjære Svein. Vi var gode naboer i mange år. Jeg takker deg for godt og fint naboskap og gode samtaler med latter og alvor den gangen.. Hvil i fred.
En bauta er gått over i evigheten! Hvil i fred!
Tusen takk for den fantastiske innsatsen du har gjort for så mange mennesker. Jeg ser opp til deg! Hvil i fred <3
Svein var en av de menneskene som jeg møtte i 2001 da jeg ble medlem i SMil-Norge, den gang delte SMil og SLM samme lokaler i Grønlandsleiret. Jeg husker han som en veldig varm og imøtekommende person som gjennom årene ble en venn., en venn som kjempet en kamp for mange.
Kjempet flere kamper er mer korrekt og han gav aldri opp og mange er vi idag som kan takke han og ære hans minne.
Det var godt å treffe Svein på butikken nylig og få snakke med han, liten trøst men det var godt. Jeg så opp til han og beundret denne fantastiske mannen. Verden er nå blitt et fattigere sted og Svein etterlater seg et tomrom.
Men minne om han og det han utrettet vil leve videre.
Takk Svein for at jeg fikk ha deg som en venn!
En venn, Bauta og hedersmann!
Hvil nå i fred du store kriger!
Takk kjære Svein for den du var, du vil bli savnet!
Pride Paraden vil ikke bli det samme uten deg, mye vil ikke være det samme uten deg!
Jeg vet du vil gå sammen med oss i Paraden, i våre hjerter!
Det var med stor sorg jeg mottok beskjed om Sveins bortgang på Søndag! Svein har betydd så utrolig mye for så mange og det er så utrolig mange som faktisk ikke er klar over det. Svein stod først i rekkene for å slåss for likeverd, respekt og toleranse. Det er det bare å ta av seg hatten og bøye seg i støvet for! Han er på en måte en "far/pappa" for alle seksuelle preferanser med tanke på hans arbeid med ReviseF65.
Jeg er stolt av at jeg ble kjent med Svein. Han var så utrolig flott, varm og god.
Hans minne vil leve evig. Hvil i fred Svein! Tusen takk for alt du har gjort for oss alle. Vi er stolt av deg!
Store, snille, modige, varme, inkluderende, romslige og rause Svein med det store hjertet <3 Takk for plassen du ga oss i ditt hjerte - mannen med det store smilet og de snille øynene som kjempet en evig kamp for alle i miljøet fetisjister og BDSM'ere. Den kampen hadde vi felles, og mye ble oppnådd takket være ildsjeler som deg :) Vi lover å kjempe videre for inkluderingen og aksepten! Du har satt dype spor, og vi vet du vil sette nye spor hvor enn du måtte befinne deg nå. Hvil i fred Svein - til vi møtes igjen ...
Vil i fred Svein
Takk for inspirasjon og drivkraft i kamp for viktige menneskerettigheter, og for godt kameratskap.
Svein...
Min første venn og kammerat!
Vi ble kjent fra vi var ca 2 år gamle (kanskje til og med enda tidligere). Husker fremdeles godt våre første 4 år mens jeg bodde "innafor gjerdet på Gaustad", og du bodde nede ved Gaustad gård.
I 1954 flyttet både du og jeg opp til blokkene i Gaustadveien, og begynte i samme klasse på Vinderen skole i 1957. Senere flyttet vi begge i 1960 (1961) til rekkehusene i Songsvannsveien. Der bodde vi også når vi i 1964 begynte på Kirkeveien Realskole. Selvfølgelig i samme klasse nå også. Jeg vet godt at dette ikke var den enkleste tiden for deg
Det er også videre mange minner som kommer frem fra vår tid sammen, og jeg er i dag stolt over å kunne si at jeg kjente deg, og at ditt syn og dine verdier har påvirket mitt syn og mine verdier.
Hvil i fred Svein.
(Bildet som er lagt ved av Svein og meg er fra 1955)
Det tynnes i rekkene. Først Bolla og nå Svein. Hvor hadde vi vært, vi som kom etter, dersom ikke Svein og andre som han (og Bolla) våget å stå fram, som ikke ble slått ned selv om de av og til ble nettopp det. Svein stod oppreist med ubekvemme meninger og framtoninger, gav seg ikke - og vant. Alltid videre og alltid et varmt blikk for andre som ikke var så modige som han.
Du kjempet sammen med oss! Takk for alt!
Modig kjempet du mot fordommer og uvitenhet. Stolt tok du kampen med å endre verden. Raus og varm i møte med andre. Nå inntar du himmelen så altfor tidlig. Vi minnes og hedrer deg Svein. Hvil i fred.
Du svingte pisken! Du nøt SLM-kvelder i fleng. Hvil nå.
Kjære Svein, du er mannen som gikk foran. Du arbeidet hardt for alle oss som kom etter. Ditt arbeid bar frukter vi nyter godt av. Ja Svein du er også forbildet mitt, den jeg så opp til og beundret. Du nølte aldri med å ta telefonen når jeg ringte, eller avsto fra et kaffemøte. Du stilte alltid opp for meg. Jeg fikk aldri takket deg nok. Det har vært en ære og berikelse å ha deg i livet og som venn og kollega om en kan kalle oss det. Jeg kommer ikke til å glemme deg. Jeg vil minnes deg i vennskapelig kjærlighet.
Svein, du har vært et forbilde for denne aktivisten i mange, mange år. Din stae, ukuelige og standhaftige innsats har inspirert meg i alle år. Vår bevegelse hadde stått på stedet hvil uten sånne som deg. Det som er ekstra fint med deg Svein er at du har sådd så mange frø og jeg vet at det finnes de som vil ta opp tråden og følge opp arbeidet du har utført i en mannsalder. Takk for alt du har gjort. Takk for all inspirasjon. Takk for resultatene som kom av arbeidet ditt. Du er dypt savnet.
Takk for alt, og ikke minst - takk for at du var den du var Svein. Du lever fortsatt videre i minnet
Hvil i fred Svein. Takk for alle fine minner.
Kjære Svein. Du var en så fantastisk, dyktig og omtenksom person. Ditt engasjement har inspirert en generasjon av unge kinky mennesker. Du har gjort mange av våre liv bedre, og det har vært en ære og et privilegium å få bli kjent med deg. Tusen takk for alt du har gjort og betydd for så mange. Etterdønningene av tomrommet du etterlater deg, vil gi en sørgmodig gjenlyd i en årrekke . Takk for at du valgte å dele den du var med med verden og med oss.
Svein var en samlende kraft som bistod i alle de sammenhenger han kunne. Så sent som i sommer traff jeg ham i forbindelse med digital Pride utenfor SLMs lokaler. Vi snakket om arbeidet videre i Revise, om å ta vare på og lære av historien - om fremskritt og tilbakeslag - og igjen feire Pride når tidene blir normale.
Det føles helt uvirkelig at du plutselig er borte.
Ditt arbeid har gjort det lettere ikke bare for lærhomser, men å arbeide for poly, for fetisjister, for alle varianter BDSMere - for alle som ellers ikke hadde hatt friheten til å være seg selv.
Takk for alt blir for lite.
Takk for din opprørstrang og ekshibisjonisme som lærte mange av oss å også være stolte av oss selv akkurat slik vi er.
Takk for fellesskapet i den politiske kampen, vennskap og nærhet i seier og motgang.
Du var en banebryter, en som endret historiens retning med din kamp for friskmelding av BDSMere og fetisjister. Jeg kom med på oppløpssiden mot seieren i Norge og fikk være med på seieren internasjonalt i WHO. Takk for at du lot deg overtale til en seiersrunde som leder av Revise F65 når den kom i 2018.
Takk for at jeg fikk kjenne deg, Tore og den store schæferen. For fantastiske reiser til Pride i Bergen og EuroPride i Stockholm.
Vil i fred, mens vi fortsetter kampen der du slapp.
Tusen takk for den kampen du har kjempet Svein! Vi er mange som har mye å takke deg for. Ditt minne vil vare lenge.
Takk blir fattig , men det er det vi alle føler. Takknemlighet for den Svein var og alt han har gjort for oss alle. Verden blir fattigere uten , men er uendelig mye rikere fordi Svein var Svein i 70 år.
Hvil i fred, Sven, du var virkelig en modig mann i all din åpenhet.
Takk for alt du bidro med!
Takk for at du kjempet de umulige kampene og vant mot alle odds. Du er og vil alltid være et stort forbilde og en inspirasjon.
Fra PolyNorge
En siste hilsen.
Den Norske Bamseklubben