Erik Botvid Anker

Nu takk for alt ifra vi var små - Erik var en del av min barndom og oppvekst med musikk og felespill hos hans og mine foreldre, Hans mor og min far hadde spilt med hverandre fra skoledagene. Senere delte vi fra forskjellig ståsted gleden over folkekunstens forunderlige og fascinerende frembringelser. Min varme medfølelse til familien.

Erik's death is a huge loss. His personality and kindness were his best assets. He was a proud Norwegian, a wonderful parent, grandfather and personal friend. As Berit said, his childhood war years had a long term effect on him. I knew he was reunited with Berit and her mother Margit, He spoke to me and was very happy for that opportunity. May your soul rest in peace and be reunited with your parents and sisters Sigrid and Pernille. Thomas

Det var med sorg jeg leste dødsannonsen til Erik Botvid Anker i Aftenposten i dag. Selv om jeg bare møtte ham en gang, føler jeg at jeg har kjent ham. Som barn tilbrakte Erik to av krigsårene hos mine besteforeldre, Mathilde og Birger Lindstad i Øyer. Foreldrene, Eva og Øyvind mente han var tryggere i provinsielle Øyer enn i hovedstaden da krigen raste som verst.

Min mor Margit, som kalles Vesla, og min mormor, Mathilde, har alltid snakket mye om Erik. De husker en positiv. lyslugget og bild gutt de hadde stor glede av å bli kjent med. Selv om krigen var en mørk periode var det også glede og lyse minner, som da Erik var brudesvenn i min tantes bryllup.

Min mor og jeg besøkte Erik i leiligheten hans sommeren 2019. Det var den eneste gangen jeg traff ham, og min mor og han fikk anledning til å friske opp gamle barndomsminner. Det var da over seksti år siden de hadde sett hverandre sist.

På vegne av min mor og meg selv vil jeg sende mine varmeste tanker og dypeste medfølelese til Erik Botvid Ankers etterlatte.