Jan Eriksen

Å skulle skrive minneord til deg Jan føles helt uvirkelig. Du skulle jo hatt så mange flere år foran deg. Vi har jo kjent hverandre hele livet. Dette takket være din pappa og min mamma, som var barndomsvenner og beholdt vennskapet og kontakten, gjennom hele sine liv. Da ble det naturlig at jeg og mine brødre, ble kjent med deg, Stein og Nina. Vi snakket ikke ofte sammen, men vi visste begge to at den andre var der, om vi trengte en prat. Sikker på at det ble mellom oss, slik som fortroligheten er mellom gode venner. Du skrev du var glad i meg og jeg skrev det samme til deg. Glad i deg som en venn, men innimellom føltes det litt som du var en storebror for meg.. Det siste bildet jeg har av deg er på Messsenger. Der sitter du på motorsykkelen din, med godjenta til bestefar foran deg. Både det bildet og våre siste meldinger der vil jeg ta vare på. Hvil i fred kjære Jan. Takk for at du var min venn

Savner deg pappa min og verden beste morfar🩷