Kjære Ragnar. Det er så vanskelig å forstå at du er borte. Jeg synes det er så kort tid siden du var høyst levende og vital.
Du var virkelig en flott kunstner og et vakkert menneske. Så positiv, så engasjert og reflektert. Så snill og entusiastisk. Og så utrolig oppmerksom og støttende. Du virkelig heiet på de du brydde deg om. Og vi var mange. Du var alltid nysgjerrig, noe som gjorde deg kunnskapsrik på så mange felter. Selvsagt innenfor skuespilleryrket, men også innen medisin, politikk, historie, litteratur og kunst for å nevne noe. De digitale utfordringene mestret du særdeles godt til å være 87.
Turene vår var en stor glede. Vi satt i solen og snakket om livet. Du snakket ofte om din Gunnvor. Nå er du sammen med henne igjen. Takk for ditt lysende vennskap, Ragnar. Takk for gledene, store som små. Med ujevne mellomrom skal jeg skal kjøpe meg en saftis, din favoritt, den du tok to av når var fornøyd med dagens dont, og sette meg på benken vår og minnes deg, kjære venn.
Kondolerer til familien