Ole Ellingsen

Vi tar i dag et siste farvel med Ole Ellingsen som døde fra oss 4. april i år på Majorstutunet bo- og behandlingssenter som følge av COVID- 19. Dessverre har koronaviruset også fått følger for denne seremonien. Det er sikkert mange som gjerne skulle vært her i dag, men som av den grunn ikke kan være til stede. Ole ble født 29. april 1934 i Oslo. Han vokste opp her i Neuberggaten sammen med sine foreldre Karoline og Erling, og lillebror Ivar. De mistet dessverre sin far tidlig (1959). Ivar var kun 18 år, og Ole kjente nok på et ansvar både overfor sin mor og sin lillebror da faren ikke lenger var der. Ole var mye sammen med og var svært nær sin bror i alle år. De to snakket sammen minst hver uke og var mye sammen i fjellet og på reise, senere også sammen med Ivars familie. Alltid kunne de vitse og tulle mye. Ole begynte på Majorstuen skole i 1941. Den gangen måtte han møte opp på Uranienborg skole siden Majorstuen skole var tatt i bruk av tyskerne. Ifølge en klassekamerat var den sterkeste i klassen, god i ballspill og løping. Fra 1958-60 tok han utdannelse i lydteknikk i NRK. Her arbeidet han hele sitt yrkesaktive liv og gikk gradene til han var administrativt ansvarlig og teknisk sjef for Østlandssendingen. Han fikk mange krevende og utfordrende oppgaver, og var regnet som svært dyktig i sitt fag. Gjennom sin jobb fikk han være med på å lage mange programmer rundt omkring i Norge, og fikk stiftet bekjentskap med mange spennende mennesker. Flere av Oles nære venner stammet fra tiden i NRK. I 60 giftet han seg med sin Ingrid som han hadde møtt allerede i barndommen. De var svært glade i hverandre og et flott par. Sammen bodde de en periode i Schønings gate før de flyttet ut på Nesøya hvor de overtok Ingrids foreldres bolig. De hadde en stor vennekrets og fant på mye sammen. Ingrid ble som kjent rammet av kreft og døde i 1991, noe som naturligvis gjorde Ole sønderknust. Etter hvert flyttet Oles mor, Karoline, til Nesøya og han tok seg godt av henne. Så å si hver lørdag dro de på cafe og spiste wienerbrød. Ole var en aktiv mann som var glad i naturen. Han elsket vintersport og ski, enten i Nordmarka eller rundt omkring i Norges fjelltrakter. Hans mor kom opprinnelig fra Valdres, og han tilbrakte mye tid her, blant annet som barn hos Stølsdokken, og senere som voksen på Hermanstølen. Om sommeren koste han seg med båtturer på sjøen, med Halsbukten på Nesøya som utgangspunkt. Musikk betød også mye for ham, og han likte å holde seg oppdatert og diskutere politikk Som person vil Ole bli husket som en mann med stor integritet og dannelse. Han var vennlig, kultivert og intelligent. Likeverd og respekt for enkeltmennesket var sentrale verdier i hans liv. Ole var en gentleman til det siste – ordentlig antrukket og med gode manerer - og som ville andre mennesker vel. Ikke minst var han generøs og hadde mye humor, kanskje en noe underfundig humor for noen. Dessuten var han en god lytter som forstod mennesker godt. Han var nært knyttet til familien og selv om han ikke hadde barn selv var han glad i barn og hadde god kontakt med sin niese Caroline, og etter hvert også hennes lille datter Liv. På slutten av 90-tallet ble han sammen med Ingrid som hadde vært hans kollega i NRK i mange år. Etter hvert solgte Ole boligen på Nesøya og de flyttet til Risalléen. Sammen var de mye på reise. At Ivar døde i 2016 kom som et sjokk på ham, og året etter gikk også Ingrid bort. Dette tok han svært tungt. Etter dette ble han fulgt opp av kjæresten Ingrids bror Jens, som han hadde et godt forhold til og var mye sammen med. Med parkinson og en helse som ikke var på topp ble det naturlig å flytte på sykehjem de siste årene. Ved hans siste oppholdsted – Majorstutunet - følte han seg trygg og ivaretatt. Ole er ikke lenger blant oss, men de gode minnene skal få lov til å leve videre. Dikt av Arnulf Øverland lest i bisettelsen av Kjersti Lønn-Arnesen ET SEIL GLIR BORT. Et seil glir bort i kveldens blå, og sakte faller søvnen på, og under nattens stjernebro går mennesker og dyr til ro. Og søvnen faller, sort og sær, på mennesker og dyr og trær. Men først bak stjernene et sted er søvnen søvn, er freden fred.